Kenneth Miller om bevissthet og evolusjon
Michael Egnor; 8. mars 2023 Oversatt herfra
Bilde 1. Hjernen

Kenneth Miller er biolog ved Brown University, som har vært veldig aktiv i sin skriftlige og vokale støtte til Darwins evolusjonsteori. Han er verken materialist eller ateist - han er katolikk, og fordi han er en av de sjeldne darwinistene som ikke helhjertet abonnerer på det materialistiske/ateistiske paradigmet, lar han seg bruke som en symbolteist av darwinistene. Det hjelper hans karriere, uten tvil, men fremmer ikke sannheten. Ikke et beundringsverdig sted å være.

Bilde 1. Bevissthet og hjerne

Millers bok og hva den mangler
I sin bok fra 2018, The Human Instinct: How We Evolved To Have Reason, Consciousness, and Free Will, klarer Miller en bragd som er uvanlig selv for darwinister - selv tittelen på boken er feil. Verken menneskets evne til fornuft eller fri vilje utvikles, fordi verken fornuft eller fri vilje genereres av materielle prosesser i hjernen. Faktisk er materielle prosesser vanligvis nødvendige for fornuft og fri vilje i den forstand at fornuft og fri vilje bare fungerer når vi er fri for alvorlig hjerneskade eller sykdom, men den materielle hjernen er ikke tilstrekkelig for fornuft og fri vilje. Fornuft og fri vilje involverer kapasiteten til å tenke på abstrakte konsepter, og denne kapasiteten er ikke, og kan ikke være, en egenskap ved materie -lenke. Vi har åndelige sjeler og er skapt i bildet av vår Skaper, og vår evne til fornuft, og fri vilje er det fremtredende kjennetegnet ved dette bildet. Immaterielle åndelige evner som fornuft og fri vilje "utvikler seg" ikke av darwinistiske prosesser eller noen annen prosess. Miller burde vite dette - det er en grunnleggende katolsk lære at uansett statusen til menneskekroppen vis-à-vis evolusjon, er den menneskelige sjelen skapt direkte av Gud og utvikler seg ikke.
Miller, som er en høyt utdannet katolsk intellektuell og vet dette, velger å fornekte en grunnleggende læresetning i den katolske troen.

Han fortsetter sin konseptuelle forvirring i sin bok:
-Bevissthet ... er ikke en egenskap ved materie eller til og med en egenskap til individuelle celler. På en måte som er analog med livet selv, er bevissthet en prosess generert av de enormt komplekse interaksjonene mellom svært aktive celler i hjernen og tilhørende nervevev. Bevissthet er derfor noe som materien utøver, ikke noe materien er. Denne innsikten forklarer ikke menneskelig bevissthet lenger enn erkjennelsen av at vi er laget av de samme kjemiske tingene, som resten av tilværelsen forklarer livet. Men det forteller oss hvor vi skal lete. Det forteller oss å fortsette å jobbe, å fortsette å lure den ene hemmeligheten etter den andre ut av den overveldende jungelen av forbindelser for å generere bevisste sinn. Og det forteller oss at hvis vi noen gang nærmer oss et svar, vil det, akkurat som livet selv, være basert på underverkene som vanlig materie fungerer, innenfor rammen av levende celler.
-Kenneth Miller, Det menneskelige innstinktet: Hvordan vi utviklet oss til å ha fornuft, bevissthet og fri vilje: Miller, Kenneth R.: 9781476790268: Amazon.com/books

Bilde 2. Paul Ross om bevissthet

Hva er uansett bevissthet?
Miller blir offer for vår moderne språklige og konseptuelle forvirring om nevrovitenskap og sinnsfilosofi. Han definerer ikke bevissthet, fordi bevissthet er et notorisk 'sleipt' konsept som aldri er sammenhengende definert i nevrovitenskap eller i filosofi. Det Miller feilaktig omtaler som bevissthet er faktisk opphisselse. Opphisselse er våkenhetstilstanden til en organisme, og uten tvil er opphisselse korrelert med aktiviteten til spesifikke nevroner og komplekse nevronsystemer dypt inne i hjernen.

Mesteparten av tiden når vi bruker ordet bevissthet, refererer vi til en slags opphisselse - å være bevisstløs er å være vanskelig å vekke. Bevissthet brukes også til tider for å referere til å vite - å være bevisst regnet, er å vite at det regner. Men når vi drømmer kjenner vi innholdet i drømmene våre, selv om vi i søvnen knapt kan sies å være bevisste.
"Bevissthet" er et tydelig eksempel på det Wittgenstein kalte et språkspill. Et språkspill er den regelstyrte betydningen, som ord får, ved bruk i det vanlige livet. Noen ganger bruker vi bevissthet til å bety opphisselse, noen ganger bruker vi det til å bety perseptuell kunnskap, og andre ganger bruker vi det til å bety abstrakt forståelse eller varhet eller erkjennelse. Uansett verdi i vanlig språk, har "bevissthet" ingen plass i diskusjonen om nevrovitenskap eller filosofi. Dette er ikke fordi vi ikke er klar over, eller vi ikke er i stand til å oppfatte eller forstå. Problemet er at begrepet bevissthet er for vagt til å være nyttig i nevro-vitenskap eller i sinnsfilosofi. Betydningen av bevissthet er så bred - språkspillet er så kronglete - at det utelukker ekte innsikt.

Bilde 3. Bevissthetens opprinnelse -et mysterium

Etter mitt syn er den mest sammenhengende oppfatningen av sinnet - av "bevissthet" - at sinnet er flere krefter i sjelen. Jeg mener sjelen i den thomistiske (dvs. katolske - Dr. Miller, merk deg) betydningen av formen - det forståelige prinsippet - til den levende organismen. Det vi moderne kaller sinnet da, er spekteret av krefter i sjelen som inkluderer sansning, persepsjon, hukommelse, følelser, appetitt, intellekt og vilje. Det er klart at noen sinnskrefter, som visuell sansning og visuell persepsjon, formidles av øyet og hjernen. Fra det tradisjonelle mekanistiske materialistiske perspektivet tatt av moderne vitenskap, er det selvsagt ingen forklaring på hvordan protoplasmaet til øyet og hjernen gir opphav til den subjektive opplevelsen av syn. Denne umuligheten av forklaring er ikke fordi øyet og hjernen ikke gir opphav til syn, men fordi det materialistiske paradigmet er utilstrekkelig til å forklare hvordan det skjer. Ved å omfavne en darwinistisk forståelse av ‘evolusjonen’ av fornuft og fri vilje, kastet Miller ankeret inn hos materialistene, og kan derfor ikke engang begynne å få nevro-vitenskapen rett.

Materialisme som avkortet "kartesianisme"
Grunnen til at materialisme er utilstrekkelig til å forklare visjon eller noen sinnskrefter, er at materialisme i moderne forstand egentlig er avkortet kartesianisme. Descartes foreslo at mennesker er sammensetninger av to separate stoffer: res extensa og res cogitans. Res extensa er materie utvidet i rommet og res cogitans er immateriell sinn. Selv om dette kartesiske synet har noen styrker (det gir etter mitt syn en tilfredsstillende forklaring på nær-døden-opplevelser), som metafysikk er dette kartesianske synet sørgelig utilstrekkelig. Materielle stoffer er ikke bare utvidelser i rommet - de er sammensetninger av individuasjon og forståelighet (jf. Aristotelisk hylo-morfisme) og noen av sjelens krefter (som sansning, persepsjon, fantasi og hukommelse) har en intim forbindelse til materie, som ikke er tilstrekkelig forklart av kartesisk dualisme.
Ironisk nok er moderne materialister kartesianere i hjertet. De aksepterer implisitt Descartes sin res extensa - et fattig syn på den naturlige verden - og benekter eksistensen av res cogitans.

Et metafysisk perspektiv som bare aksepterer materie utvidet i rommet og benekter eksistensen av mentale krefter, vil nødvendigvis vise seg utilstrekkelig til å forklare sinnet, fordi fornektelse av sinnet er predikatet for materialistisk metafysikk. Det er nettopp sinnet materialistene har kastet i søpla.

Bilde 4. Lover og bevissthet

Å unnslippe det materialistiske paradigmet
Det som trengs i Millers søken etter å forstå sinnet i form av hjernen, er ikke noe nytt vitenskapelig gjennombrudd under det gamle materialistiske paradigmet. Dette paradigmet utelukker enhver overbevisende forståelse av sinnet. For å forstå sinnet i form av hjernen, må vi begynne med et sammenhengende metafysisk perspektiv - som er det metafysiske perspektivet med thomistisk hylomorfisme som tilbys av katolisismen og tradisjonell kristendom - som Miller kaster ut av vinduet med sitt tull om fornuftens "evolusjon" og fri vilje. Materialisme er ikke sammenhengende og er dermed ikke tilstrekkelig som rammeverk for nevrovitenskap eller rammeverk for sinnsfilosofi. Jeg tror at thomistisk hylomorfisme er den mest fornuftige tilnærmingen til å forstå sinnet og har betydelige styrker. Sinnet er flere krefter i sjelen, som inkluderer materielle krefter (sansning, persepsjon, hukommelse, etc.) og immaterielle krefter (intellekt og fri vilje). Den menneskelige sjelen er en sammensetning av materielle og åndelige evner.

Materialister vil fortsette å gå på grunn, grunnet flokene til hjerne-hjerne-problemet. Det er selvsagt ikke det eneste problemet materialismen står overfor. Materialisme er en katastrofe for fysikk, kjemi og biologi, like mye som det er en katastrofe for nevrovitenskap. Men sinn-hjerne-problemet er et spesielt tydelig eksempel på materialismens manglende evne, til å gi et tilstrekkelig grunnlag for moderne vitenskap. Og det er spesielt urovekkende at en katolsk vitenskapsmann som Dr. Miller - en som vet bedre - ville være ekkokammer for materialistisk og darwinistisk tull.

 

Michael Egnor

Senior stipendiat, Center for Natural & Artificial Intelligence
Michael R. Egnor, MD, er professor i nevrokirurgi og pediatri ved State University of New York, Stony Brook, han har fungert som direktør for pediatrisk nevrokirurgi og prisbelønnet hjernekirurg. Han ble utnevnt til en av New Yorks beste leger av New York Magazine i 2005. Han har mottatt sin medisinske utdanning ved Columbia University College of Physicans and Surgeons og fullførte sitt opphold ved Jackson Memorial Hospital. Hans forskning på Hydrofhelus er publisert i tidsskrifter, inkludert Journal of Neurosurgery, Pediatrics og Brain Fluid Researcch. Han er i det vitenskapelige rådgivende styret i Hydrochalus Association i USA og har utstrakt foredragsvirksomhet i USA og Europa.

Bilde 5. Michael Egnor

Oversettelse og bilder ved Asbjørn E. Lund